<$BlogRSDURL$>

Wednesday, March 17, 2004

Hei hei! Det her er første dagen vi jobber med prosjektet som skal handle om norsk, naturfag, treningslære og engelsk. Vi skal kanskje ha om kosthold og ernæring og doping. Vi har diskutert problemstillingene i dag, og laget en egen blog til prosjektet. Dette blij gøj:P

Wednesday, January 28, 2004

I dag har jeg lest gjennom de andres sine bursdagssanger, og så har vi jobbet med oppgaver om lyrikk, poesi og dikt. Vi fann stoff om de tre emnene på internett og i norskboka. Vi har også skrevet et dikt, men jeg ble ikke helt ferdi. Nå skal jeg spise maten min. Til Kjersti: Matboxen BERTIL en ekte matmons RUUUUUULER!!!!!! hihi!!!!
OPPGAVE 1 SIDE 106
HVA ER DIKT?

Ordet dikt kommer fra ordet diktere. Det betyr at det er noen som har skrevet ned etter opplesning eller befaling, og det ligger noe bestemt bak. Det skal bety noe. Vi må lese mellom linjene. Et dikt skal uttrykke noe som leseren skal tenke over. Diktet må analyseres.

HVA ER POESI?

Ordet poesi kommer fra poiesis som betyr frambringing. Poesi er dikt på vers. De skal vekke følelser og de er stemningsfulle.

HVA ER LYRIKK?

Ordet lyrikk kommer fra lyra som betyr strenginstrument. Lyrikken er den litteraturformen hvor lyden av ordene er viktigst. Selve rytmen og lyden i ordene spiller en stor rolle for meningen. I lyrikken kommer dikterens følelser og tanker mer direkte til uttrykk.

Kilder: startsiden, temaboken og det store norske leksikon

Wednesday, January 21, 2004

Hurra for deg som 17 år er,
vi feirer i fint et sommervær.
Grilling og boller, kake og brus,
dette blir jammen sus og dus.
Hale på grisen, slå på ring,
det var barneleker,
men det gjør jo ingenting.
I dag skal vi feire,¨
17 år med seire,
mange tusen grattiser til deg,
du er grei!

Wednesday, November 19, 2003

En skummel telttur

Klokka var fire en vakker sommerdag. Siri og vennegjengen hennes på sju, hang uti gata. ”Alt er så kjedelig! Vi må finne på noe. Et eller annet!” klagde Kari. ”Hva med en telttur?” foreslo Karl. ”Det var en kjempegod ide!” jublet de sju ungdommene. De bestemte seg for å slå telt samme kveld oppe i skogen ved et vann.
Klokka åtte samlet alle seg med sykler, og begynte på ferden. Det var tre km å dra til teltplassen. Alle hadde med seg mye bagasje. Klokka var kvart på ni da de endelig kom fram. Det hadde vært mye syting og klaging. Og det endte ikke ennå.
En halvtime senere var teltet satt opp. De lagde bål og grillet pølser og skikkelig koste seg. Noen badet også.
Kari sa til Siri: ”Blir du med på do et stykke oppi skogen? Det er så skummelt å gå alene!” ”Jepp,” svarte Siri. De famlet seg opp i skogen, et stykke unna teltplassen. De gikk såpass langt unna at de ikke kunne høre stemmene fra de andre lenger. Det hadde rukket å bli mørkt, så de bar lommelykter. Klokka var rundt to om natten, men det var et svakt lysskjær over himmelen. Knotten og myggen hadde slått seg til ro.
Ti minutter senere kavet de seg ned til teltplassen. De gikk leende, men stoppet brått. ”Hvor er alle sammen?” Siri så forskrekket ut. ”Jeg vet ikke?`” sa Kari. Sikkert i teltene. De sjekket i teltene, ja rundt om på hele teltplassen, men de kunne ikke finne de andre. ”Kom fram! Det er ikke morsomt lenger! Jaja, vi har skjønt spøken nå!” ropte Kari. Men det var ingen som svarte.
Plutselig gikk det opp for de to jentene at de var alene i skogen. Skrekkslagne satte de seg ned ved vannkanten. ”Er du redd?” stammet Kari. ”Redd?” utbrøt Siri, ”jeg er mørkeredd da!” De satt urørlige i en time uten at de visste hva de skulle gjøre.
”Det må være noe muffens! La oss gå opp til teltet å hente mobilene våre. Jeg liker ikke dette!” De listet seg lydløse opp i teltet. Ingen av de torde snakke med høy stemme en gang.
Brått reiste Siri seg og hun kjente et il gjennom kroppen. ”Se!” hvisket hun, og løftet en skjelvende finger. ”Der borte.” På den andre siden av det tåkelagte vannet stod skogvokteren. Med slagstøvler, grønn militærdress og en øks i hånden. Han sto som en mørk, livløs skygge og speidet utover vannet. ”Shit! Skogvokteren! Hva gjør vi? Det er jo ulovlig å telte her ved vannet!” utbrøt Siri. ”Vi henter mobilene våre fort!”
De krabbet inn i teltet og hentet mobilene, men da de kom ut igjen, var skogvokteren forsvunnet. ”Hjelp! Hva gjør vi?! Hvor er de andre? Hva er det som skjer?” ropte Siri. ”Vi må komme oss vekk herfra! Fort, vi må hente syklene på den andre siden av vannet!” sa Kari livredd.
De spurtet alt de orket på den tynne mørke stien. Begge var skrekkslagne i tilfelle skogvokteren skulle dukke opp. De visste jo ikke hvor han hadde tatt veien. ”IIIIIIIk!!!!!!!!” hylte Siri. Kari stanset brått og snudde seg. ”Se der!” I vannet lå noe tømmrestokkaktig å fløt. De gikk nærmere for å prøve å skimte hva det var. Plutselig så de hva det var. Ikke noen tømmerstokk, men et lik! ”Det er Karl!” hylte Siri. ”Han er død! Det må ha vært skogvokteren!” ”Se! Der er de andre også!” Alle lå livløse og fløt i vannet. De hadde ikke hørt en lyd når det skjedde. ”Nå er det nok! Jeg ringer pappa!” hulket Siri.
De fortsatte å spurte mot syklene mens Siri slo nummeret hjem. ”Kom igjen, ta telefonen!” Hun snublet med et rykk, og glapp mobilen så den føyk uti vannet. ”Kari! Jeg mistet mobilen min! Få låne din!” Siri knabbet telefonen og trykket skjelvende nummeret mens de sprang. ”Ring, ring!” ”Hallo, det er Olufsen?” svarte en grøtete, trøtt og sur stemme. ”Pappa! Hjelp! Du må komme å møte oss! Vi er så redde. De andre er døde og ligger i vannet, og skogvokteren er borte. Vi må til syklene og komme oss vekk herfra!” ”Hva?! Hvem?! Hvor?!” svarte han. ”Bare kom og møt oss! Ok? Vi sykler det forteste vi kan fra Ilavannet og hjemover. Vi velger sykkelstien! Det er lite batt…!” Mer rakk hun ikke å si før mobilen blakket.
Endelig kunne de skimte syklene. De fomlet fram sykkelnøkkelen, og med skjelvende hender, klarte de å åpne sykkellåsene. De satte utfor sykkelstien i en rasende fart. Alt var skumrende mørkt. Det var en og en halv kilometer til nærmeste hus. De føyk nedover bakken som to lyn. Kari først og Siri bak.
De så ingenting, hørte ingenting. De bare syklet og trødde. ”Uæææææ!” skrek Kari. Rett framfor dem 20 meter nedi bakken sto skogvokteren med øksa trommende i hendene. De rakk verken å svinge eller snu. De måtte bare prøve å svinge rundt ham. Skogvokteren kastet seg rett inni Kari, og sykkelen hennes skled. Han dro henne med seg inn i skogen igjen, mens Siri bråbremset. Hun hørte bare et hyl før alt ble helt stille. Drepende stille. ”Hallo? Kari?” Hva skulle hun gjøre? Hvor hadde det blitt av Kari? Hun listet seg etter og kom fram til enden av vannet. Det var ingenting å se eller høre. ”Jeg må komme meg tilbake til sykkelen!” Hun listet seg tilbake og kunne skimte sykkelen på den opplyste veien. Men plutselig hørte hun et knekk. Hun bare slengte seg ned bak et tre. Hun klatre ikke å røre seg. Hun begynte å få panikk. Skulle hun ta sats og spurte mot sykkelen og sykle alt hun orket, eller skulle hun bare ligge å vente. Det kunne jo tenkes at skogvokteren lå å ventet på at hun skulle reise seg, så han visste hvor hun var. Han kunne jo for den del sitte på den andre siden av treet hennes, uten å egentlig vite hvor hun var ennå. Og hvor var Kari? Dø? Flytende i vannet? Eller kanskje bundet til et tre med et lommetørkle for munnen?
Hun hadde panikk og ble bare liggende. Liggende helt til morgensola begynte å lyse opp. Hun ante ikke hvor lenge hun hadde ligget der, men hun hadde ikke sovet et sekund! Kun lyttet og voktet.
”Siri?” hørte hun en kjent stemme si. ”Pappa?! Hallo! Her er jeg!” Fram i morgensola kom pappaen opp som en reddende engel med en drøss av politifolk bak. Hun kastet seg i armene hans og hun hørte ham si trøstende ord: ”Alt er over nå. Det går bra.”
Til hun plutselig så skogvokteren forkledd som en av politimennene glisende til henne. ”Trenger dere skyss hjem?” spurte den ekle skapningen av et menneske med en hes og flirende stemme…

Wednesday, November 12, 2003

Lars Saabye Christensen: hadde 25års-jubileum som forfatter i 2001. Han er født 21.09.53 i Oslo. Han debuterte med en diktsamling: "Historien om Gly". før dette har han hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av "Dikt og datt". "Amatøren" var hans første roman som kom ut i 1977. Etterpå fulgte tre diktsamlinger og to romaner. I 1984 kom hans hittil største litteraære salgssuksess i Norge, Beatles. Den er oversatt til flere språk og selges også i utlandet. Spesielt rost er den i tyskland og danmark. Etter denne boken har han byttet mellom å skrive dikt og prosa. I 1987 mottok han Rivertonprisen for "Sneglene". I 1985 skrev han manuset tli en norsk spillefilm"Brennende blomster". Han laget også manuset til "Landstrykeren".
Her står det mye bra stoff om Lars Saabye Christensen!
Alexander har funnet en bra side.

Wednesday, November 05, 2003

Naturfag time: har jobbet med noen oppgaver på naturfagmappa. Det er lettere å lære det stoffet vi gjennomgår når vi får noen oppgaver å jobbe med. Der står det forklaring på fasiten. Vi har jobbet med ulike krefter i dag. Vi har hatt 4 timer med naturfag sammenhengende, og det kan bli litt slitsomt. Nå er det langfri straks.
Have a nice day:)

Wednesday, October 08, 2003

Å sette ord åp motsatt kjønn:
gutt, mann, kar, øllik, kis, fyr, pedo, homo, horebukk, herr, mister, farfar, pappa, far, pojke, dude, ektemann, ræv, kall, sønn, gammeln`

Noen av ordene er ganske frekke å si. F.eks. pedo. Homo kan være diskriminerende og mobbende. Andre ord er helt greie og normale å bruke. F.eks. farfar og mann.

Å sette ord på motsatt kjønn:
bitch, fitte, hore, jente, frøken, pike, frue, dame, rype, bær, bærthe, tøyte, kjerring, veslepie, prinsesse, babe, pus, blondine, brunette

Noen av ordene er nedtrykkende, hånende og kvinnediskriminerende. Andre er helt likegyldige. F. eks. jente, pike osv. De nedlatende ordene gir dårlige assosiasjoner om den personen det snakkes om. Når du hører ordet rype f.eks., tenker du at den personen det snakkes om er f.eks. populær.De nedtrykkende ordene brukes ofte av ungdommer. De brukes også i krangler. Mødre kan f.eks. kalle jenteungen sin for "min lille prinsesse". Eldre personer kan si pike, jente lille frue osv.

This page is powered by Blogger. Isn't yours?